| |
|
|
| |
Det originale Nordlandssølv |
|
| |
|
| |
Fra 1568 og utover var det ikke lov å drive gullsmedhåndtverk utenfor byene. Nord for Trondheim fantes ingen byer, og da ikke gullsmeder, så nord-Norge var helt avhengig av tilførsler sørfra. På grunn av dette fantes lite draktsølv av nordnorsk opprinnelse som man kunne legge til grunn for sølv til nordlandsbunaden.
Det Originale Nordlandssølvet ble laget på 1920-tallet av Gullsmed Aksel Rørvik, Mosjøen. Han ble bedt om å utforme dette av gruppen av kvinner som utarbeidet Nordlandsbunaden, og hadde et nært samarbeid med dem.
Som bunaden og folket her i nord ble det enkelt og nøysomt.
Han laget først knapper til skjorta og spenner til livet, så kom søljer både til barn og voksne. Senere kom det forespørsel etter lås til lomme/veske. Harald Rørvik tegnet et lås som ble godkjent. Dette ble så støpt.
Det ble etter hvert laget knapper til herrebunaden med samme mønster som på skjorteknappene til damebunaden.
Stor sølje skal stå øverst i skjorta.
Brukes to søljer skal begge festes i skjorta.
Spenner: Det brukes 2 eller 3 stk., ett oppe og ett nede i vesten eller ett oppe og to nede i vesten.
Brudekrone leies ut. |
|
Brudekrone til utleie
Herrebunaden:
18 små knapper.
24 store knapper.
Mansjettknapper
Bukse/skospenner.
Halsknapp |
|
|
|
|
| |
|
|
| |
Nordlansbunaden |
|
| |
|
| |
Hålogaland Ungdomslag tok i 1920 årene opp arbeidet med å få laget en kvinnebunad for Nordland.
Etter at Hulda Garborg utga ei lita bok med bilder i farger og rettledning om de forskjellige bunader som var i bruk, tok Vefsn Folkehøgskole Hallingbunaden i bruk til elever og andre som ville ha seg en festbunad.
For Nordlendingene kjentes dette kanskje som å låne festklær fra andre bygdelag, og trangen etter å ha sin egen bunad vokste etter hvert.
Hålogaland Ungdomslag valgte ei nemnd som skulle ta til med arbeidet med å få laget Nordlandsbunaden. Etter 2-3 år ble resultatet framlagt og så godkjent på Årsmøtet i 1928. |
|
Mønster til livstykke ble utarbeidet etter en brudekjole fra Ravassåsen i Vefsn. Stakken ble utformet slik de brukte i Nordland i samme tidsepoke.
Broderiet ble funnet i Røyten i Vefsn på en bringeklut og en lomme. Det var brodert på grønt ullstoff. |
|
|
